Google Earth

Ved siste samling i Volda fikk vi i oppgave lage en veiledning til ett undervisningsopplegg der elevene skal bruke Google Earth- kart som som verktøy, læremiddel og til inspirasjon. Under kan du se undervisningsopplegget til gruppen min:

Vi har tatt utgangspunktet i et av kompetansemålene i Kunnskapsløftet i geografi etter 10. årssteget:

“Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

-        lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn”

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5&s=2&kmsid=4938

I dette undervisningsopplegget vil vi at elevene skal lære hvordan de kan bruke digitale kart og geomerke ulike steder. Vi starter med nærmiljøet og vil vise til eksempelet hentet fra 8. trinnet ved Blindheim ungdomsskole.
Vi har  tatt utgangspunkt i deres kart og videre geomerket et hus for å vise hvordan de kan gjøre dette.Elevene har opprettet et eget nettsted på Wordpress og bruker dette i et prosjekt som heter Teddynaut-prosjektet. 5 skoler i Møre og Romsdal er valgt ut til å være med.

Linken er:http://teddynaut.wordpress.com/

Her kan du se og lese litt i bloggen til 8.trinnet om Teddynaut:

Postmannsrute

Posted on 11. april 2012
Da er postmannen ferdig på ruta si, og vi har fått en flott logg over postruta. Hvordan postmannen har kjørt ser dere under.

http://maps.google.no/maps?f=q&source=s_q&hl=no&q=http://www.telespor.org/kml/3008083e-9bf2-4a40-b84b-adb21c885c6c

Vi sporer postmannen!

Posted on 11. april 2012
Vi har vært så heldig å få låne GPS-sporer med telespor.no. Dette er samme type sporing som brukes på sauer. Vi ønsker selvfølgelig ikke å sammenligne teddyen vår med en sau, men har konkludert med at GPS-sporeren gjør den nytten vi ønsker den skal gjøre.
For å teste ut GPS-sporeren, har vi fått hjelp av en snill postmann. Han tok med seg sporeren på postruta si, og kan i dag spores på denne linken:

http://maps.google.no/maps?f=q&source=s_q&hl=no&q=http://www.telespor.org/kml/3008083e-9bf2-4a40-b84b-adb21c885c6c

______________________________________________________________

Kilder:

Kunnskapsløftet:

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5&s=2&kmsid=4938

RSS-teknologi og Netvibes

Nesten hver dag er jeg innom ulike nettsider for å lese om det jeg er interessert i, nettaviser, facebook, blogger til DKL studiet,og mailen min. Jeg har nå blitt presentert for en veldig god side, Netvibes. Her kan jeg samle alle sidene jeg ønsker å gå inn på. Denne siden gir meg oversikt over alle nettsidene jeg ønsker å ha tilgjengelig. Som det står skrevet i  Norskboka.no " Man kan altså komponere sin egen oversiktsside ut ifra hva man er interessert i. På den måten kan man raskt få rett overblikk over de siste oppdateringene til sider man har interesse for, uten å måtte gå inn på den spesielle siden."( Harboe, s. 168)

Videre kan vi lese at "Forutsetningen for å kombinere individulle sider er RSS- teknologi. Litt forenklet kan man si at denne teknologien gjør at nettstedet kommer til deg, i stedet for at du går til nettsiden.Når en side oppdateres, sender den beskjed til Netvibes..." ( Harboe, s. 168)

Denne siden var mitt i blinken for meg og jeg kommer til å bruke den videre. Netvibes er med på å forenkle ting, nå slipper jeg å  bruke så masse tid på Internett. Denne siden gir meg full kontroll på det jeg er interessert i, og jeg kan ta vekk eller legge til sider alt etter hva jeg har lyst til å ha kontroll på. Netvibes har jeg allerede presentert for venner og de jeg jobber sammen med. Det var ikke mange som var klar over denne siden. Google leser og Bloglines.com  har også RSS- teknologi, og kan brukes på samme måte som Netvibes.

 I læreplan i grunnskolen, i samfunnsfag kan vi lese at " å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema". Dette kan RSS- teknologien hjelpe til med.Ved å informere og lære elevene mine om Netvibes, kan de ta i bruk Netvibes som ett informasjonsnav. Der kan de legge til aktuelle nettsider i ulike fag, alt etter hva som er tema. De vil på denne måten lære seg å kunne " håndtere store mengder informasjon som endres og oppdateres hele tiden, noe som anses som viktige ferdigheter i samfunnet." (Harboe, s. 168)



__________________________________________________________
Kilder:

Harboe,Leif.(2010) Norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. (2.utg)Oslo. Universitetsforlaget

UDIR (2006)Læreplanen i Samfunnsfag  [Internett].

Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=5  [Lastet ned 20.03.12]

Informasjonskompetanse i skolen

I det Store Norske Leksikon kan en lese at informasjonskompetanse defineres slik "...en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen".

Det er min oppgave som lærer å lære elevene om informasjonskompetanse, lære de riktige måter å søke etter stoff til oppgaver og liknende. De må vite hvilke søkemonitorer som er ok å anvende og hvordan de skal bruke det de finner. Ettersom jeg arbeider på en barneskole er det viktig å lære elevene så tidlig så mulig å være kristisk til det de finner, og ikke bare klippe og lime inn det de tror er ok å bruke. Etter å ha lest leksjon om Informasjonskompetanse 2, satt jeg igjen med tanker om at det jeg leste er det samme som jeg opplever i skolen. Elevene vet for lite om hvor de kan finne aktuelt stoff og hvordan de kan bruke det de finner. De klipper og limer inn, og tror de gjør det rette.

Jeg har selv opplevd det som står skrevet i rapporten fra University College London, at det er Google som er første valget når elevene skal søke etter informasjon, og at det er veldig få som bruker bibiloteket sin nettside. De blir kallet Google generasjonen da de har vokst opp med Internett, noe som jeg synes passer veldig godt.Som det stod i leksjonen om Informasjonskompetanse 2 :
 "Forskarane konkluderar med at “young people are dangerously lacking information skills”.Dette er en enkel og grei måte å fortelle om en viktig oppgave vi lærere har forann oss.

I Stortingsmelding 30  fra Kunnskapsdepartementet kan en lese at:

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.

 Lærerene har en viktig oppgave med å lære elevene kunnskapen de trenger for å bruke riktige søkemonitorer  og vurdere kritisk de de har tenkt å bruke.
 På Internettsiden til Nettvett.no, kan både lærere, elever, og foreldre lese om hvordan en kan bruke Internett som en fordel i skolearbeidet. På denne siden Internett - venn eller fiende? kan du lese om at "Internett kan være til stor nytte for deg i skolehverdagen, men det er noen ting du bør sette deg inn i." Her kan elevene lese om Internett som kilde, kildekritikk,opphavsrett og personvern. Nettvettregel nr 8. er enkel og god, "Sjekk alltid hvem som har laget informasjonen du finner - husk at alle kan legge ut noe på nett".  

________________________________________________________________

Litteraturliste:

Informasjonskompetanse 1( Del 2) - DKL102 - Ivar John Erdal - HVO våren 2012


 Andre kilder:

Information behaviour of the researcher of the future, a CIBER briefing paper,

University College London:Tilgengelig fra 

 http://www.ucl.ac.uk/infostudies/research/ciber/downloads/

ggexecutive.pdf  [Lastet ned 18.03.2012].

Kunnskapsdepartementet
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring:Tilgengelig frahttp://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-/4/6/7.html?id=404474 [Lastet ned 18.03.2012].

http://www.nettvett.no/ikbViewer/page/nettvett/tema?tema=63866 [Lastet ned 18.03.2012].

Store Norske Leksikon (SNL):
Tilgjengelig fra http://snl.no.[Lastet ned 18.03.2012].

Windows Movie Maker

    Her kan du se hvordan vi arbeidet med oppgaven, med målark for emnet,  bildemanuskript,  og dreiebok. Animasjonsoppgave

Sammensatte tekster

Laget i Comic Life.

Dette er tegneserien jeg har laget ved hjelp av Comic Life. Programmet jeg brukte er en gratis versjon som jeg har tilgang til i 30 dager, men det koster ikke så mye om du vil ha kjøpe din egen versjon.Det finnes også en utdanningsversjon som skoler kan kjøpe. Comic Life er på engelsk, men er enkel å bruke.

 

Etter at jeg lastet ned Comic Life ligger den nå som ett ikon på skrivebodet mitt, slik at jeg enkelt kan jobbe videre med tidligere produkt eller lage nye tegneserier. Jeg hentet inn mine egne feriebilder for å lage denne siden. Comic Life var veldig oversiktlig og enkel å bruke. Først valgte jeg utforming av siden, deretter drog jeg inn bildene jeg ville bruke fra min mappe i datamaskinen min. Disse blir vist på høyre side av tegneserien og de kommer opp automatisk. Deretter valgte jeg ulike snakkebobler, fylte inn passende tekst og la til bakgrunnsfarge. Dette er ett program jeg vil anbefale til mine kolleger, ettersom det oppfyller kravene som vi skal oppnå i følge Kunnskapsløftet. Ettersom bildene er mine egne og gutten på bildet er min sønn har jeg rett til å bruke disse bildene. Han har også sagt at det er helt i orden, men det er selvsagt jeg som bestemmer tilslutt, ettersom han bare er 5 år. Å arbeide med Comic Life var morsomt og jeg vil tro at elevene vil like å jobbe med dette produktet.

 I Kunnskapsløftet står det følgende under delen Formål, i  Læreplanen i Norsk:

"Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene"

Videre kan vi lese under kompetansemålet Samensatte tekster-  

"etter 7. årstrinn skal elevene kunne

•  lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy."

Ved bruk av digitale verktøy kan disse målene bli oppnådd. Igjennom DKL 101 og 102 studiet har vi blitt kjent med flere digitale programmvarer som vi kan bruke for å lære elevene å arbeide med sammensatte tekster. Photostory, Picasa 3, Audacity, Movimaker og Wiki er digitale verktøy som elever på barneskolen lett kan jobbe med. Men også Comic Life kan som jeg har nevnt tidligere brukes til å oppnå disse målene. Ettersom en tegneserie ikke bare trenger å ha morsomt innhold, det kan også være saklig. En kan presentere eventyr, dikt og  fakta i en tegneserie. En må bare sette fantasien i sving, og dette kan elevene bidra med. En kan fortelle fortellinger som elevene dikter og det kan være en artig måte å presentere regler med bilder til . Det er opp til læreren å finne ut hva som skal være tema, men de meste kan presenterest i en tegneserie. En skal ikke være redd for at ta i bruk digitale verktøy for å formidle ett tungt budskap eller en viktig melding, en må bare finne en presentasjonsform en synes passer. Å arbeide med tegneserier på en slik måte vil ikke gjøre arbeidet til tull, men det blir presentert på en måte som barn liker. De får arbeide med tekst, bilder utforminger og farger, og om en velger en annen presentasjonsform enn Comic Life kan en også få inn bruken av lyd.

I Norskboka. no, skrevet av Leif Harboe,finnes det mange tips til hvordan en kan arbeide med samensattetekster. Han viser til Google Dokumenter, prossessorientert skriving presentert i Wiki, bruk av blogg, Photostory og flere andre digitale verktøy.  Han presenterer også verktøy for innsamling og deling som vi lett kan ta i bruk i skolen, som Flickr og Delicious.

Ett sitat som står skrevet i boken hans viser hva merverdien ved bruk av digitale verktøy kan bidra til :

Å kunne lage sammensatt tekst, som man ser av læreplanene nevnt ovenfor, ikke et mål i seg selv. Man lærer samtidig å kombinere ulike elementer( som for eksempel lyd,stillbilde, video, tekst og hyperlenker) når det er hensiktsmessig.Når jeg lager en periodeplan for mine elever, må jeg altså huske å lese det som står om digitale verktøy og sammensatte tekster, sammen med andre læreplanmål.

   ___________________________________________________________________________

Kilder:

Harboe,Leif.(2010) Norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. (2.utg)Oslo. Universitetsforlaget.

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet.  [Internett].

Tilgjengelig fra:http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158731 [Lastet ned 28.02.12]

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Internett].

Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158731&v=5  [Lastet ned 28.02.12]

Hawes Side Primary School

 Etter at jeg først leste om bloggen til Hawes Side Primary School i leksjonen Barn og unges digitale arena 2. har jeg ved flere anledninger vært inne å sett på den.(Bloggen til skolen.)Det jeg la merke til da jeg så bloggen til skolen for første gang var bruken av fargene på siden, en kunne se at den var rettet mot barn, og selv jeg måtte smile.Det finnes mange eksempler på hjemmesider, til skoler, som ikke ser ut som om de er tilpasset barn. Etterpå lot jeg rektore presentere skolen ved hjelp av filmen som var lagt ut. Dette skulle flere skoler ha tatt seg tid til å lage. Mens jeg kikket på videoen så jeg for meg at rektor ved skolen jeg jobber ved lett kan lage en slik presentasjon, og på veldig enkel måte. Det ser ut som om jeg må snakke med rektor igjen...
 Etterhvert las jeg litt her og der.Det va veldig artig å gå inn  på ulike klassetrinn og se hva de har lagt ut. Hvert klassetrinn har sin egen blogg og allerede i 1. klasse er elevene med på å presentere eller bidrar til å  formidle tema de jobber med ved hjelp av bilder eller video.

Det er helt fantastisk å høre at det er elever som har fått vært med å utarbeidet bloggen til skolen, og at elevene får presentere sine egne arbeid på bloggen etterhvert som de har lært noe nytt, eller om noen  har noe de vil formidle. Tenk om vi kunne fått til dette på skolen min. Det som er det mest fantastiske etter min mening er at foreldrene her kan bidra med å legge ut  filmer selv, eller skrive blogginlegg. Har kan alle hjelpe alle, eller alle kan lære av alle. De hjemme får ikke en ukeplan med ett bilde eller to om hva barna har gjort på på skolen. Her kan de gå inn på hvert klassetrinn å se hva elevene har bidratt med.

Jeg ble også fascinert over måten elevene sine arbeid  ble presentert på. Elevarbeid  ble lagt ut som slideshows eller videosnutter med musikk til.
 Det er mye, mye, mere positiv ting  jeg kan si og mene om bloggen til Hawes Side Primary School,men jeg sitter igjen med blandede føleser. Det er artig å se alt de får til, en får en hel masse ideer en kunne tenkt seg å prøve ut, men så lander jeg på jorda igjen. Hva kan jeg gjøre med min skole med de ressursene vi har der. Lite... Jeg kan bli finkere til å presentere arbeidet til  elevene, og ikke minst legge ut flere videoer der de selv får presentere arbeidet. Foreldrene har jo skrevet under på det er lov å legge ut filmer på skolen sin hjemmeside, så dette kan gå. Men en blogg er nok ikke kollegiumet klar for, og heller ikke foreldrene.Vi lærere har så liten tid til slikt... Vi ligger milevis unna å nå dit Hawes Side Primary School er i dag, og jeg tror ikke vi vil nå dit selv om  det kunne vært ett ønske. Etter å ha sett en viriturell reise av skolen ble jeg lettere satt ut.( Du må gå inn å se selv) Vi har en datapark som er utdatert for lenge siden, vi har ett datarom med 18 maskiner som av og til fungerer. Disse skal deles på 104 elever. Det står faktisk 5 datamaskiner, den sorten som har dataskjermer så store som kasser, på fordelt på to rom. Disse fungerer når de vil. Kommunen har ikke penger til å spandere på oss nytt utstyr, og er du heldig så finner du ett headsett som kan fungere i dag. Jeg er nok veldig negativ nå, men skolen vår er ikke klar for dette hoppet, noen tips tar jeg med meg på veien.  Det var vedlig inspirerende å snike litt rundt på sidene til skolen, og ikke minst å se at skolen hadde en "besøkende" fra Ålesund, Norway, samtidig som det hadde en "besøkende" fra en plass i England. Dette så jeg på den snurrende "globusen" på nettsiden som telte antall besøkende.

Til slutt må jeg jo vise til en link, til en sang som 5. klasse ved skolen har lagt ut på klassen sin blogg. Melodien tilhører Bruno Mars, men klassen har laget ny tektst og video til den. Bare se her Reading Song. Denne er nok inspirasjon til å jobbe videre med den dataparken vi har, og ikke minst til å jobbe videre med ideene som jeg har fått.

Jeg får bruke smartboard hver dag! Om jeg vil...

Rett før jul kom rektor med ett spm til kollegiet ved Vatne barneskule. "Hva er det dere trenger mere av på skolen? Hva må kjøpes inn?" Lærerene kom med forslag og hver teamleder laget liste. Da arket nesten var fullt sa jeg "kan vi skrive opp smartboard? Bare på gøy liksom?Det hadde vært fint med tre stykker." Teamlederen sa ja til dette og det kom med på listen. Jeg tenkte ikke mere på saken og så for meg at dette kom rektor til å le av.
Da jeg kom på jobb igjen etter nyttår kom det en lærer og spurte meg om hvor vi skulle henge smartboardet. Jeg stod bare å kikket dumt på henne. Jeg trodde virkelig det var en spøk. Men for to uker siden stod det to tavler på trappen, og sist uke fikk jeg fortelle vaktmesteren hvor de skulle henges opp. Tenk at en fleip kan bli til noe så bra:)Gleder meg til å komme på jobb igjen i morgen, da er de på plass. Hele kollegiet må kurses, noen har allerede meldt seg på kurs i hvordan bruke smartboard i engelsk. Gro, som er student ved DKl 102 har tipset meg om en som kan holde kurs for de ansatte på skolen. Så da igjenstår det bare å ta tavlen i bruk:) GLEDE. Smartboard nr tre er snart på vei. I løpet av noen få skoleår vil det nok henge smartboard på alle klasserom.

Tilpasset opplæring

Alle elevar skal i arbeidet med faga få møte utfordringar som gir dei noko å strekkje seg mot, og som dei kan meistre på eiga hand eller saman med andre. Det gjeld også elevar med særlege vanskar eller særlege evner og talent på ulike område...Tilpassa opplæring for kvar einskild elev er kjenneteikna ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåtar og læremiddel og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringa. Elevane har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategiar og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsette kompetansemål.(Prinsipp for opplæringa, Kunnskapsløftet)(UFD, 2006)

I år er jeg timelærer ved Vatne barneskole. Noe som vil si at jeg har fått en oppgave jeg liker veldig godt. Jeg skal legge planer for hvordan vi kan hjelpe elever med lese og skrivevansker. Ettersom  oppgaven består av å planlegge tilpasset undervisning, må jeg legge til rette slik at hver elev får det beste utbyttet. Det kan være mye prøving før en velger en, eller flere metoder som hjelper eleven frem til ønsket resultat.  En metode som du selv synes er god vil kanskje ikke passe mer enn en elev. Da er det godt å få tips og råd, og ikke minst kunne dele erfaringer med kollegaer.

Jeg tar ofte i bruk digitale læringsressurser, da jeg opplever at elevene lærer raskere av å holde på med data. Ikke minst ser en at det gleder elevene å få arbeide med oppgaver på nett. Da de ofte får poeng, diplom, eller smileansikt vil de lettere se at mestrer det de holder på med. Læringen kan bli til en lek, noe som kan være mye morsommere enn å arbeide i boka.

Jeg vil gjerne dele de digitale læringsressursene som jeg har brukt mye i min undervisning, til tilpasset undervisning, eller bare for å jobbe med ett tema på en annen måte. Kanskje du finner noe du selv kan bruke? Elevene har i alle fall lært mye ved hjelp av disse sidene og de liker de veldig godt. Noen av de er på nynorsk, men andre kan du forandre til bokmål om du vil. Linkene under bruker jeg mye i småskolen, men kan også brukes på senere trinn.

Alfabetlarven     Øve ord     Les, lytt og skriv     Ordleik    Kan du alfabetet?    Safari 1-2 ABC

Trene på høyfrekvente ord - her kan du øve både på nynorsk og bokmål,med tidtaking

Linkesida mi - masse flotte tips til alle fag, spesielt norskfaget.

Om du ellers har bruk for tips gå inn på faglinker disse hører til Vatne barneskole sin gamle hjemmeside. Vi har en ny en som vi jobber med nå, så besøk oss gjerne på http://www.vatnebarneskule.no/. Der vil det og komme opp faglinker som kan være gode læringsressurser til alle elevgruppene på barnetrinnet.

__________________________________________________________________

Kilder

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og

Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengelig fra:

http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Tilpassa-opplaring-og-likeverdige-foresetnader/ [Lastet ned 07.02.12]

Nettbasert tankekartverktøy - Mindomo - tankekart til Mappeoppgave 1

I forbindelse med leksjonen om tenkeverktøy som vi arbeider med denne uken var der en øvingsoppgave vi kunne gjøre sammen i gruppen vår. Ettersom vi arbeider i lag med en mappeoppgave kunne vi lage oss ett tankekart i Mindomo. Dette skal gi oversikt over alle elementene som skal være med i mappeoppgaven vi fikk utdelt. Dette satte vi i gang med på mandag og her kan du se tankekartet.
 Tankekartet er delt med alle i gruppen noe som vil si at alle kan redigere det underveis i prossesen og frem til oppgaven er ferdig. Mindomo tankekartet inneholder oppbyggingen av oppgaven vår, og ikke minst hvem som skal ha ansvar for hvert tema vi har delt oppgaven inn i. Ettersom vi hadde en samling sist ferdag samlet vi informasjonen vi kom fram til i dette møtet i Mindomo. Nå kan alle i gruppen  fylle inn og redigere tankekartet etterhvert som vi arbeider videre med mappeoppgaven.

Her kan du se resultatet:   (bilde kommer)

Gruppeoppgave i sosial web

I dag fikk vi i oppgåve å opprette vår egen Wikki i Wikispace. Deretter skulle vi opprette en felles Wikki for gruppen, i denne skulle vi vurdere de tre nettsamfunna vi ble enige om på gruppa, og sammenligne virkemiddel og funksjoner.  Her kan du se hva vi fant ut Gruppearbeid i Wikki .

Som Hildegunn Otnes skriver i  Å være digital i alle fag " Med wiki-teknologi kan elever sammen bygge opp kunnskapsbanker, med løsninger à la Facebook eller Nettby kan de presentere seg selv eller personer fra pensum og kommunisere med hverandre, og på You Tube og lignende kan de dele filmer og annet med hverandre. Det er et spørsmål om tid før slike teknologier smelter sammen"

Så med denne oppgaven har gruppen vår vært med på å lage nettopp en slik kunnskapsbank og jeg gleder meg til å ta i bruk Wikispace i klasserommet.



__________________________________________________________________________


Otnes,M (2009) Å være digital i alle fag. Oslo:Universitetsforlaget

Øvingsoppgave 6, Sosialweb

På årets første samling fikk vi i oppgave å melde oss inn i tre nettsamfunn. Nettsamfunn blir enkelt forklart av M.Hondvedt ved ITU i artikkelen "Forskning viser 14".

 «Nettsamfunn er sosiale arenaer, som også endrer måten vi omgås på. I et nettsamfunn registrerer brukerne seg med navn eller kallenavn, bilde av seg selv, og annen informasjon de ønsker å dele med andre. Brukerne bygger nettverk ved å melde seg inn i grupper, eller fortelle hvem de er venner med. De kan sende hverandre beskjeder, vise fram bilder og videoer til vennene sine, og fortelle om hva de gjør i øyeblikket» ( Hondvedt, 2008)

Gruppen min valgte at vi skulle melde oss inn i Twitter, og Facebook var vi medlem i fra før, så til slutt meldte vi oss inn i  Del og bruk. Sist nevnte var ett obligatorisk nettsamfunn vi måtte melde oss inn i.

Oppgaven vi fikk i tillegg til å melde oss inn i de tre nettsamfunnene var å diskutere ulemper og fordeler ved bruk av slike nettsamfunn.

 Del og bruk er ett nettsamfunn der en kan diskutere, dele undervisningsopplegg og utveksle erfaringer. Det er en rask måte å komme i kontakt med andre lærere om aktuelle tema en opplever i hverdagen.

Facebook er ett nettsamfunn der en har sin egen profil og bestemmer selv hvem som skal ha tilgang til den. Der kan en kommunisere med andre i gjennom chat, veggen eller mail. Det er enkelt å dele bilder og film med andre, men også her kan en bruke innstillinger slik at en  bare deler med dem man ønsker. Facebook er nettsamfunnet som er mest utbredt, det er satt en aldersegrensefor å bli medlem. Den er 13 år, men denne blir dessverre brutt av mange. Facebook er enkelt å bruke og en kommer raskt i kontakt med andre, og om en ønsker å finne noen eller ønsker å få en ny venn til sin profil er det bare å søke på navnet til vedkommende. Da kommer det opp forslag og er du heldig dukker det opp et bilde av den du kjenner, og du kan da invitere dem til å bli din venn på din profil. Facebook blir også brukt for å danne grupper for å få ut et budskap en står for, til igjenforeninger og butikker som vil drive reklame.

Facebook er også det nettsamfunnet som jeg mener jeg kan bruke i skolehverdagen, da jeg enkelt kan opprette en gruppe og invitere mine elever (om de er 13 år). I denne gruppen kan vi diskutere på veggen, gi viktig informasjon eller diskutere viktige tema og emne vi går igjennom.

Å lage seg en Twitterkonto var enkelt, men å finne venner å følge var ikke så lett, her må en vite brukernavn eller mailadresser for å få nye følgere. Det er enkelt å bli følger av kjente personer og det er vel disse som er den store gruppen inne på Twitter. Twitter er mest kjent som kjendisene og politikere sin side, der de kan få  fortelle om hva de gjør akkurat nå og ikke minst hva de står for. Da det bare er 140 tegn i en tweet  får en ikke skrevet mye, men akkurat nok til å fortelle hva en har på hjertet. En kan svare/ diskutere  en annen sin tweet, men du kan ikke chatte med noen. Du kan sende mail/ meding til dine følgere som er private.

Ettersom Twitter ikke er så mye brukt enda vil jeg nok komme til å bruke Facebook videre. Da dette nettsamfunnet er det jeg trives best med og jeg treffer flere av mine venner her.

___________________________________________________________________________

Kilder:

 Hontvedt, M. (2008) Forskning viser 14 - ITU. Internett.Tilgjengeleg

fra: http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf    [Lastet ned 17.01.2012]